Anders Kildal er oberstløytnant med bred erfaring innen helsefag, atomberedskap og undervisning. Risikofag traff Kildal i forbindelse med det nyopprettede studiet «Beredskapsledelse og krisehåndtering» ved Universitetet i Sørøst-Norge, hvor han er universitetslektor ved siden av jobben som sjef for Forsvarets ABC-skole. Der arbeider han tett i resten av totalforsvaret med CBRN og samvirke i fred, krise og krig.
Foto: Kildal ved NATO Centre of Excellence annual conference 2025. Privat.
– Jeg vokste opp i en tid hvor den kalde krigen fremdeles påvirket samfunnet og atomvåpen og atomkrig ofte var noe en pratet om, og mange fryktet. Siden da har vi vært igjennom dyp fred, operasjoner i utlandet, til plutselig å stå overfor en fullskala invasjon i Ukraina. Min opplevelse basert på åpne kilder og egne refleksjoner er at vi er nærmere krig og krigshandlinger enn tidligere. På den annen side er ikke dette noe jeg frykter eller tenker på i det daglige. Samtidig tar jeg beredskap hjemme og på jobb på alvor, er bevisst hva det kan bety for meg og mine, og er forberedt både materielt, fysisk og psykisk, sier Kildal.
Han snakker av bred erfaring fra både militær, sivil og helsefaglig beredskap og holder foredrag nasjonalt og internasjonalt om CBRN, da gjerne i forbindelse med totalforsvaret, beredskapsledelse, krisehåndtering og stabsarbeid.
Liten sannsynlighet for atomulykke, men aldri umulig
Kildal tror en atomulykke i forbindelse med transport eller på et atomanlegg er det mest sannsynlige scenarioet.
– Selv om jeg ser på en atomulykke, sammenlignet med bruk av atomvåpen, som mest sannsynlig, er det samtidig min opplevelse at det er lite sannsynlig at det skjer. Det er også viktig å understreke at sikkerhetstiltak, trening og øving rundt slike hendelser er gode.
– Om ulykken skulle skje, har vi et stort potensial for å håndtere mesteparten av skadene, sier han.
Atomvåpen som første anslagsvåpen
Kildal forteller at om man med atomtrussel inkluderer bruk av atomvåpen, så innebærer det en risiko all den tid flere nasjoner har slike våpen.
– Å bruke atomvåpen i dagens stridsmiljø er lite sannsynlig, og terskelen for bruk er svært høy nettopp på grunn av de store konsekvensene. På den annen side er det nasjoner som forbeholder seg retten til å bruke atomvåpen som første anslagsvåpen.
Les Nuclear Weapons Worldwide fra Union of Concerned Scientists.
Fra MAD til “show off”
Kildal mener trusselbildet for bruk av atomvåpen har endret seg drastisk fra 80-tallet.
– Under den kalde krigen var frykten at bruk av atomvåpen kunne føre til mutual assured destruction (MAD). I dag er frykten at atomvåpen kan brukes av en stat som vil vise «evne og vilje» til bruk, men da i den hensikt å stanse en konflikt.
Les “Escalating to de-escalate with nuclear weapons: Research shows it’s a particularly bad idea” på Bulletin of the Atomic Scientists.
– Jeg tenker man fremfor å tenke på atomtrusselen som privatperson heller bør følge DSB sin tilnærming til egenberedskap, og i tillegg sikre seg gode grunnleggende førstehjelpskunnskaper.
Les også Direktoratet for strålevern og atomberedskap (DSA) sin «plakat for atomulykker» for mer kunnskap om håndtering av atomhendelser.
Foto: Kildal ved CBRNE Convergence Toronto 26 med foredrag om «cold weather operations». Privat.
DSA, kriseutvalget og totalforsvaret
Han forteller at DSA sammen med kriseutvalget for atomberedskap har ansvaret for å planlegge, trene og øve for slike hendelser.
– DSA og kriseutvalget øver regelmessig, og min opplevelse er at de er svært gode og tilpasser seg endringene i verdens- og trusselbildet. I forsvaret er CBRN en del av vår grunnutdanning, og vi har flere CBRN-spesialister fordelt internt som i sum er forberedt på hendelser innenfor hele CBRN-spekteret.
Han understreker at ved en større nasjonal hendelse vil det stilles krav til totalforsvaret, og at samvirke mellom enkelte etater og avdelinger vil være avgjørende.
– Min opplevelse er at samvirke er noe det øves mye på fra taktisk til strategisk nivå, og at man har et godt bilde av roller, ansvar og myndighet. Det er også flere samvirkeøvelser ikke bare mellom de vanlige nødetatene, men med andre som vanligvis ikke anses som beredskapsaktører, men som har en sentral rolle i totalforsvaret, sier Kildal.
Foto: Kildal ved Main Planning Conference RECCEX 26. Privat. Les «USN skal forske på nordisk beredskap» på USN og «Militærøvelse i Fredrikstad: – Vi vil være så nærme krig som mulig» i Fredrikstad Blad.
Viktigheten av samvirke
Kildal forteller at totalforsvaret øver fortløpende og har bred kompetanse på store hendelser og masseskader uavhengig av årsak.
– En atomhendelse vil ha noen ekstra momenter, spesielt med tanke på radioaktivt nedfall og bortfall av kommunikasjon, men utgangspunktet for beredskap vil være det samme. Det må samvirkes på alle nivåer fra skadestedet til strategisk nivå.
– Her har vi i rammen av totalforsvaret et godt utgangspunkt da vi ofte har samme eller lik utdanning, kjenner hverandre, har rimelig likt materiell og fagspråk, og ikke minst har øvd sammen på mange ulike scenarioer tidligere.
– Det gir et godt utgangspunkt for å håndtere det som er uforutsett eller utenkelig.
Lærte av pandemien
Han mener en atomulykke vil gi samfunnet mange av de samme utfordringer som den siste pandemien.
– Cvoid-19 lærte oss at tilgang på nok verneutstyr er utfordrende og at innkjøp og distribusjon kan bli svært krevende, spesielt om hendelsen rammer flere etater og land samtidig.
Han forteller at i den grad en har mulighet til å forebygge med jodtabletter forutsetter det både tilgang, og ikke minst distribusjonsledd.
– Jeg vil tro at som under pandemien vil en atomulykke ramme svært forskjellig både i landsdeler, kommuner og miljøer. Om det «smeller» i Bergen eller på Snåsa vil hele nasjonen følge med, og det vil gjøre noe med alt fra de som skal håndtere hendelsen til angsten i befolkningen.
– Det er heller ikke utenkelig at hendelsen innledningsvis vil medføre utfordringer når flere sektorer rammes samtidig, eksempelvis helse, skole og barnehage. Samfunnet er sårbart når mange funksjoner rammes samtidig, noe vi så tydelig under pandemien.
Hvordan kan vi forebygge atomulykker?
– Det enkle svaret er å jobbe for fred, og i fredstid inngå avtaler som beskytter atomanlegg og områder om det skulle bli krig. Det innebærer at anleggene er godt merket og ivaretas av kyndig personell både i fred, krise og krig, avslutter Kildal.
Kildals tips for filmer, serier og bøker:
«A House of Dynamite» (2025) som beskriver systemet, angsten og farene med en pågående atomhendelse.
«Fail Safe» (TV Movie 2000).
«Dagen etter» (TV Movie 1983) og «Dommedag» (TV Movie 1984) som beskriver angsten for, og konsekvensene ved bruk av atomvåpen.
«Dr. Strangelove eller: Hvordan jeg lærte å stoppe med å bekymre meg og å elske bomben» (1964).
Bøker:
Medical Consequences of Nuclear War (Textbook of Military Medicine – Part 1, Volume 2, Warfare, Weaponry, and the Casualty): Leonard A. Alt, Victor Bogo, Robert F. Dons, T. Jan Cerveny.
Will Terrorists Go Nuclear?: Jenkins, Brian Michael.
The Four Faces of Nuclear Terrorism: Ferguson, Charles D. D., Potter, William C.
Se også Nukemap for å beregne skader av atomvåpen med ulik størrelse på ulike steder.
Legg igjen en kommentar