Forskningsrådet har mottatt 112 skisser til nye forskningssentre

Forskningsrådet har mottatt 112 skisser til nye forskningssentre for forsvarsevne, sikkerhet og beredskap, men utsetter hovedutlysningen, skriver Khrono.

Utlysningen fra Forskningsrådet har en samlet ramme på 450 millioner kroner, og skal gå til forskningssentre innen forsvarsevne sikkerhet og beredskap.

Last ned rapporten i PDF fra Forskningsrådet her.

Søknadsprosessen skal skje i to steg, ifølge Forskningsrådet, først med skisser som nå er sendt inn og deretter en hovedutlysning som er utsatt til over nyttår. Årsaken til utsettelsen er at man ønsker å gi fagmiljøene bedre tid, og dessuten oppfordres flere til å slå sammen sine skisser, går det fram av en pressemelding fra Forskningsrådet.

De 112 skissene som er sendt inn er korte beskrivelser av hva slags senter man ser for seg. Temaene for forslagene er blant annet kunstig intelligens, cybersikkerhet, energi, helse, hav, mat, transport og utdanning. 30 virksomheter har levert skisser, med særlig høy aktivitet fra Sintef og NTNU, skriver Khrono.

Nedenfor oppsummeres de mest sentrale forskningsretningene og senterinitiativene som nå ligger på bordet.

1. Økonomisk sikkerhet og robuste forsyningskjeder

Det tradisjonelle skillet mellom marked og stat, økonomi og sikkerhet, er i ferd med å viskes ut. Flere forskningsmiljøer peker på at det moderne trusselbildet i stor grad utspiller seg gjennom økonomiske virkemidler.

• LEAPS (Law/Economy and Security/Preparedness): Dette initiativet, ledet av Handelshøyskolen BI, tar for seg hvordan staten må våkne opp fra en langvarig «fredstidstilstand». Senteret vil sette sikkerhetsretten i sentrum for å forstå og motvirke økonomiske trusler som sanksjoner, eksportkontroller, fiendtlige oppkjøp og sårbarheter i kritiske forsyningskjeder.
• CAMPER (Centre for Advanced Manufacturing and Preparedness for Emergency Response): Ledet av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), adresserer CAMPER Norges kritiske avhengighet av globale forsyningskjeder. Senteret foreslår en sivil-militær kapasitet for rask, lokal produksjon av kritiske komponenter og reservedeler ved bruk av avansert produksjonsteknologi (additiv produksjon/3D-printing) i krisetid.

2. Sammensatte trusler, kognitivt forsvar og CBRNE

Trusler i informasjonsdomenet og spredning av avansert teknologi har skapt komplekse utfordringer der befolkningens oppfatning og tillit er selve målet for angrep.

• Democracy Shield Norway: Senteret for kognitivt forsvar og demokratisk motstandskraft påpeker at kunstig intelligens (KI)-drevet desinformasjon vurderes som en av vår tids største trusler mot alliansers sikkerhet og demokratier. Målet er å etablere kognitivt forsvar som et eget nasjonalt fagfelt og styrke befolkningens psykologiske motstandsdyktighet.
• Senter for påvirkning og motstandskraft (SPOM): Dette initiativet fra Forsvarets høgskole (FHS) skal bygge et unikt empirisk datagrunnlag over sikkerhetstruende påvirkningsaktivitet rettet mot norske interesser, for å gi bedre beslutningsstøtte til både sivile og militære myndigheter.
• Avansert CBRNE-resiliens: FFI foreslår også et senter rettet mot kjemiske, biologiske, radiologiske, nukleære og eksplosive (CBRNE) trusler. Ny disruptive teknologier som bioteknologi og kunstig intelligens har gjenåpnet «Pandoras eske» hva gjelder biologiske trusler, noe som krever koordinert tverrsektoriell overvåking og spredningsmodellering.

3. Teknologisk autonomi og digital infrastruktur

Sikkerheten til kritisk infrastruktur og utnyttelsen av autonome systemer står sentralt i en rekke av skissene.

• GUARDS (Ground Unmanned Autonomy for Resilient Defence and Society): FFI foreslår et nasjonalt forskningssenter for landbasert ubemannet autonomi. Formålet er å utvikle robuste, rimelige robotikk-sett tilpasset arktiske strøk og situasjoner der GPS/GNSS-signaler blokkeres. Dette har en klar flerbrukseffekt (dual-use): militært til ryddeoperasjoner og perimetersikring, og sivilt til skredovervåking og inspeksjon av kraftnett.
• Center for Cryptography in Critical Infrastructure: Kraft, finans, telekommunikasjon og militær sektor deler mange av de samme sårbarhetene. Dette senteret vil utvikle og implementere ny kryptografi som sikrer ikke bare konfidensialitet, men også tilgjengelighet og integritet i møte med avanserte digitale trusler eller store naturhendelser som flom.

4. Strategisk tenkning, avskrekking og innovasjonskultur

Flere skisser fra Forsvarets høgskole (FHS) løfter blikket mot de store linjene i forsvarspolitikken og hvordan forskningen kan operasjonaliseres raskere.

• Centre for New Norwegian Security (CNNS): Senteret skal utforske Norges såkalte «garderingsstrategi» (hedging) i en tid der økonomiske avhengigheter og verdikjeder blir brukt som våpen i det geopolitiske spillet.
• Centre for Deterrence Studies: Dette miljøet skal analysere den europeiske vendingen mot avskrekking (deterrence) som sikkerhetsstrategi, inkludert risikoen for eskalering og hvordan denne strategien oppfattes i befolkningen.
• DARIIA (Defence Advanced Research and Integrated Innovation Accelerator): Inspirert av amerikanske DARPA foreslås det en permanent forsknings- og innovasjonsarena på Kjeller. Målet er å la operative brukere definere gap, for så å la tverrfaglige team ta kalkulert risiko for å utvikle banebrytende, disruptive teknologiske løsninger i samarbeid med internasjonale partnere (blant annet fra Ukraina).

Veien videre for risikofaget

Samlet sett viser porteføljen av skissesøknader at moderne beredskap og samfunnssikkerhet ikke lenger kan løses i isolerte siloer. Det kreves dyp integrasjon mellom juss, økonomi, teknologi, samfunnsvitenskap og militær kjernekompetanse. For fagmiljøene innen risiko og beredskap vil etableringen av det kommende senteret gi et etterlengtet og langsiktig løft for kunnskapsbasert krisehåndtering i en uforutsigbar tidsalder.