Å planlegge matberedskap uten perspektiv på ernæring blir ufullstendig. Norges erfaringer fra første og andre verdenskrig synes å ha gått i glemmeboken, skriver Lene Frost Andersen, forsker ved UiO.
Foto: Øystein Horgmo, UiO.
Norsk matvareberedskap diskuteres i prosent, lagre og logistikk. Selvforsyningsgrad, kornberedskap og transportlinjer står høyt på agendaen – og med rette.
Men det snakkes forbausende lite om hva slags mat vi faktisk skal leve av i en langvarig krise – og hvilken betydning det kan ha for helsen i befolkningen og dermed for samfunnets motstandskraft.
Det er som om vi forutsetter at folkehelsen er konstant – uavhengig av hvilke matvalg samfunnet legger til rette for, men det stemmer jo ikke. Befolkningens helsetilstand før en krise er også avgjørende for samfunnets motstandskraft i en krise, og bør derfor være en langt tydeligere del av beredskapsdiskusjonen.
Legg igjen en kommentar