Omtale av NOSIFs «Fra alarmteknikk til samfunnssikkerhet: Norsk Sikkerhetsforening gjennom 40 år 1975–2015» med redaktør Sverre Røed-Larsen.
Introduksjon og relevans for risikofaget
I anledning sitt 40-årsjubileum ga Norsk Sikkerhetsforening (Nosif) ut jubileumsboken «Fra alarmteknikk til samfunnssikkerhet». Tittelen fanger perfekt opp den fundamentale endringen som har preget sikkerhetsbransjen og det risikofaglige miljøet i Norge de siste tiårene. Fra å være en snever, teknisk disiplin fokusert på fysisk sikring, varsling og lukkede alarmsystemer på 1970-tallet, har fagfeltet modnet til å bli en strategisk, tverrfaglig pilar for hele samfunnssikkerheten.
For alle som studerer, praktiserer eller underviser innen risiko, sårbarhet og sikkerhetsledelse, gir dette heftet et uvurderlig historisk tilbakeblikk. Det dokumenterer hvordan profesjonaliseringen av norsk sikkerhetsarbeid har utviklet seg i samspill med den teknologiske utviklingen og et stadig mer komplekst trusselbilde.
Bokens struktur og sentrale temaer
Jubileumsheftet er basert på en frivillig innsats fra en redaksjonskomité og samler en rekke bidrag fra fageksperter innen spesifikke emner. Innholdet er naturlig inndelt i historiske epoker og faglige dypdykk:
1. Historien (1975–2015): Fra NFVA til Nosif
1970-tallet – en sped begynnelse: Foreningen ble offisielt stiftet i mai 1975 under navnet Norsk Forening for Varsling- og Alarmteknikk (NFVA), etter et initiativ som startet i 1973. Det hele startet med kun 19 bedriftsmedlemmer.
Navneskifte og modning: I 1994 endret foreningen navn til Norsk Sikkerhetsforening (NSF), og senere har kortformen Nosif blitt etablert som merkevare. Gjennomgangen viser hvordan foreningen gikk fra å være en ren bransjeaktør for leverandører til å bli en uavhengig samfunnsaktør og en profesjonell møteplass.
2. Faglige milepæler og profesjonalisering
Boken belyser en rekke banebrytende initiativer som har formet det risikofaglige landskapet i Norge:
Sikkerhetshåndboka (1999–2001): Utgivelsen av denne håndboken omtales som en stor milepæl for foreningen, og fungerte som et tidlig referanseverk for systematisk sikkerhetsarbeid.
Sikker Vakt (1999–2011): Etableringen av vaktbransjens egen godkjenningsnemnd. Selv om ordningen aldri fikk total tilslutning, ga den legitimitet til de største aktørene og bidro til dannelsen av Vekterskolen i 2004, noe som løftet kompetansekravene i bransjen betydelig.
Utdanning innen sikkerhetsledelse: Boken dokumenterer samarbeidet rundt akademiske studietilbud, blant annet studiene i Sikkerhetsledelse og HMS-ledelse ved BI Stavanger, som viser hvordan fagene utfyller hverandre.
Sertifiseringsordninger: Det gis en grundig innsikt i den krevende prosessen med å etablere en nasjonal sertifisering for sikkerhetsledere i samarbeid med DNV og aktører som Forsvarsbygg og NSR. Her avdekkes faglige diskusjoner om hvorvidt kompetansekravene burde løftes helt opp på et akademisk nivå.
3. Arenaer for kunnskapsdeling
Fra SAFE-SEC til Sikkerhetskonferansen: Foreningen har en lang tradisjon med å arrangere store fagmesser, fra Safex i 1985 til SAFE-SEC-messene som pågikk fram til 2007. I dag har Sikkerhetskonferansen tatt over som foreningens viktigste faglige flaggskip og nettverksarena.
Det risikofaglige perspektivet: Framtidstenkning og barrierer
Et av de mest interessante kapitlene for lesere av Risikofag.no er drøftingen av risikoanalyser i et fremtidsperspektiv. Forfatterne poengterer at hovedutfordringen i moderne sikkerhetsarbeid ikke handler om å «spå fremtiden helt nøyaktig», men om å tillate fantasien og forestillingsevnen å forstå hva mulige utviklingstrekk kan bety for en virksomhet.
Det trekkes historiske paralleller (blant annet til Norsk Datas fall) for å illustrere hva som skjer når organisasjoner mangler åpen fremtidstenkning. Boken understreker at en god risikoanalyse må evne å identifisere:
Egen sårbarhet i møte med nye scenarier.
Sannsynlighetsreduserende barrierer for å hindre at uønskede hendelser inntreffer.
Konsekvensreduserende barrierer dersom hendelsen likevel skulle inntreffe.
Dette klassiske barriere- og sårbarhetsprinsippet står fjellstøtt i risikofaget, og heftet viser hvordan Nosif har jobbet for at norske virksomheter skal implementere denne helhetstenkningen.
Konklusjon
Norsk Sikkerhetsforenings jubileumshefte er langt mer enn en tørr kronologisk opplisting av styrereferater og logoendringer (selv om historien om den opprinnelige varselsbjelle-logoen fra 1975 er en artig kuriositet). Det er en dokumentasjon av en 40 år lang modningsprosess i det norske samfunnet.
For risikofag.no sine lesere gir heftet et viktig institusjonelt perspektiv: Det minner oss om at den samfunnssikkerheten og de etablerte standardene vi tar for gitt i dag, er et resultat av tiår med faglige diskusjoner, prøving og feiling, og ikke minst en formidabel frivillig innsats fra ildsjeler i krysningen mellom det offentlige, akademia og det private næringsliv.
Anbefalt lesing for alle som ønsker å forstå røttene til og utviklingen av den norske sikkerhets- og risikoledelseskulturen.
Omtalen er basert på innholdet i Norsk Sikkerhetsforenings 40-års jubileumshefte (1975–2015).
Legg igjen en kommentar