Randmod Omarhaug har igjen tatt over som leder i Norsk Sikkerhetsforening (NOSIF). Med over 40 års erfaring fra politi, sikkerhet i helsesektoren og komplekse høysikkerhetsprosjekter, mener han sikkerhet må bygges på tillit, helhetlig forståelse og menneskelig bevissthet, snarere enn bare tekniske løsninger.
Foto: Styret i NOSIF 2025, samt Elin Ludvigsen, sikkerhetskonferansens første kvinnelige konferansier og Birgitte Anderson, administrativ leder.
Fra politi til høysikkerhet
Omarhaug startet opprinnelig i politiet, hvor han i tillegg til varierte politioppgaver jobbet med fysisk sikring av politiets objekter i Oslo etter dramatiske hendelser med bomber og skyting på slutten av 80-tallet begynnelsen av 90 tallet. Dette ble hans direkte inngang til sikkerhetsbransjen.
I 1998 forlot han etaten for å bygge opp sikkerhetsavdelingen på Rikshospitalet. Der ble han i ti år, og som sikkerhetsleder ledet etter hvert en stor sikkerhetsavdeling med rundt 40 ansatte som også dekket Radiumhospitalet, før alt ble fusjonert inn i Oslo Universitetssykehus. Etter en periode med egen rådgivningsvirksomhet, ble han hentet til rådgivningsselskapet Cowi, hvor han har tilbrakt de siste 16 årene som sikkerhetsrådgiver og sikkerhetsleder.
– De siste årene har jeg primært jobbet med personellsikkerhet og teknisk-fysisk sikring i store byggeprosjekter. Jeg var blant annet disiplinleder for sikkerhet under oppføringen av det nye Munchmuseet, og har de siste årene jobbet mye opp mot sikkerhetsloven og skjermingsverdig informasjon i komplekse høysikkerhetsprosjekter, sier Omarhaug.
NOSIF er på ingen måte ukjent territorium for den påtroppende lederen. Omarhaug trådte inn som nestleder i styret allerede i 2006. Han satt som styreleder i fem år frem til 2015, og har i tillegg ledet foreningens valgkomité i elleve år.
Norsk Sikkerhetsforening er en politisk uavhengig og selvfinansierende organisasjon med formål å sammen jobbe for et tryggere samfunn gjennom forskjellige arrangementer for å stimulere til økt sikkerhetskompetanse og -forståelse. Blant medlemmene finner vi Forsvarsdepartementet, Equinor, Stortinget, Norges Bank, Politiets Fellestjenester, DNB, Gjensidige, Vestre Viken HF, Rambøll, NAV, Statnett, Avinor, NHO, KLP, Nasjonalmuseet, Securitas, Bravida, Avarn, Cowi og over hundre andre virksomheter.
Strategien som gjenreiste foreningen
Han forteller at da han først kom inn i ledelsen for 20 år siden, bar foreningen preg av å trenge en tydeligere retning.
– Vi bygde foreningen opp på nytt og utarbeidet en klar målsetning og strategi. Vi ble enige om et kortfattet, overordnet slagord for hva vi skal være: «Sammen for et tryggere samfunn». Sikkerhet handler om å skape trygghet, og om å forebygge usikkerhet og risiko. Mitt perspektiv er holistisk, siden sikkerhet handler om menneskene og helheten.
Omarhaug forklarer at NOSIF styres etter to hovedpilarer: kompetanse og nettverk.
– For det første skal vi bidra med nødvendig og aktuell kunnskap hos de som jobber med sikkerhet, slik at de får et bedre beslutningsgrunnlag og en dypere forståelse av trussel- og sårbarhetsbildet i egne virksomheter. For det andre skal vi være en nettverksplattform, et sted der folk med ulik bakgrunn og oppgaver innenfor sikkerhet kan samles, diskutere, bli kjent og bruke hverandres erfaringer, sier Omarhaug.
Foto: Sikkerhetskonferansen 2025.
En dugnadsdrevet faggruppe
NOSIF skiller seg fra mange andre organisasjoner ved at den operative driften i stor grad hviler på skuldrene til styremedlemmene selv. Dette setter naturlige grenser for kapasiteten.
– Vi har hatt runder på hvor synlige vi skal være i media, om vi skal drive lobbyvirksomhet eller fungere som høringsinstans. Det krever mye mer ressurser. Derfor har vi valgt å spisse kjernevirksomheten vår rundt fire til fem fagmøter i året, i tillegg til den årlige Sikkerhetskonferansen i april.
Gjennom disse arenaene rekrutterer foreningen foredragsholdere fra øverste hylle, inkludert forsvarssjefen og nøkkelpersoner fra de hemmelige tjenestene. Medlemsmassen reflekterer denne faglige tyngden, og strekker seg fra store samfunnskritiske aktører til private leverandører av vakthold, rådgivning og fysiske sikringsløsninger.
– Pusher du produkter, blir folk irritert
NOSIF-lederen er opptatt av at foreningens arrangementer skal holde et høyt faglig nivå, og han vokter uavhengigheten strengt. Kommersielt produktsalg har sin plass på utstillingsmessen under Sikkerhetskonferansen, men ikke på talerstolen.
– Vi prøver så godt vi kan å holde foredragene leverandørnøytrale. Vi gir en tydelig pekepinn til kommersielle aktører om at hvis de skal snakke om en teknologi eller en trend, så vet alle i salen hvem de er og hvor de kommer fra etter første setning. Det er den beste reklamen de kan få. Hvis de i stedet begynner å pushe omsetningstall og spesifikke produkter, blir folk irritert.
De siste årene har foreningen beveget seg bort fra de mest tekniske detaljene, «bits and bytes», til fordel for overordnede, holistiske problemstillinger, tidsaktuelt trusselbilde og reelle historier fra virkeligheten.
– Vi har blant annet tatt opp innside-problematikk og spionasje. Tema som ofte blir aktualisert i media, eksempelvis gjennom podkasten Spionen fra Drammensveien, om en russisk agent som vervet en forsker i Veritas. Vi har også hatt stor suksess med å trekke frem kjente caser som illustrerer hvordan trusselaktørene tenker, sier han.
Lærer av trusselaktørenes perspektiv
Omarhaug mimrer tilbake til den gangen foreningen inviterte en av Norges mest kjente bankranere, Sven-Eirik Utsi, til å tale under stram regi.
– Vi havnet på førstesiden i VG fordi folk trodde vi mente at Utsi var blitt en samfunnsstøtte. Men poenget var å gi forsamlingen et unikt innblikk i hvordan en kriminell aktør opererer. Han fortalte blant annet åpent om hvordan han for 150 000 kroner kjøpte interne tegninger og rutiner for kontanthåndtering fra en innsidekilde i Norges Bank. I salen satt det fem representanter fra nettopp Norges Banks sikkerhetsavdeling og lyttet.
– Vi har mange foredrag av eksperter som gir oss ny kunnskap, men sjelden direkte fra trusselaktørenes perspektiv. Det er utrolig spennende å høre hvordan trusselaktørene selv tenker.
Den farlige «sikkerhetsansvarlig»-fellen
Omarhaug advarer mot en utbredt misforståelse i næringslivet: begrepsbruken rundt hvem som faktisk sitter med ansvaret for sikkerheten.
– Jeg ser med et litt skjevt blikk på at noen kaller sikkerhetslederen for «sikkerhetsansvarlig». Etter min oppfatning er det en skikkelig grøft å falle i. Det får nemlig alle andre i organisasjonen til å tenke at ansvaret for sikkerheten ligger hos den ene personen, og ikke hos dem selv. Det er prinsipielt helt feil. Sikkerhet er alles ansvar.
Han understreker at trusselbildet er ekstremt dynamisk, og at aktørene alltid vil lete etter den svakeste inngangsporten, enten den er fysisk, digital eller menneskelig.
– Det handler om hva som ligger igjen på pulten din når du går hjem, hvem som vasker i lokalene, og hva du snakker høyt om i telefonen på toget eller ved et kafébord.
Sosiale medier har i tillegg gjort spionasje og kartlegging langt enklere enn før.
– Før i tiden var det en omfattende jobb for fremmed etterretning å kartlegge dine dypeste personlige interesser. I dag ligger mye åpent på sosiale medier. Det er lekende lett å se om du liker å gå på ski, fiske eller klatre, og dermed arrangere et tilsynelatende tilfeldig og hyggelig møtepunkt, sier Omarhaug.
Tillit trumfer mistenkeliggjøring
Som rådgiver har Omarhaug brukt mye tid på å redusere sårbarheter knyttet til personell, særlig ansatte som har tilknytning til land norske myndigheter definerer som høyrisikoland. Han påpeker at løsningen aldri må bli generell mistenkeliggjøring.
– Det handler overhodet ikke om å mistenke den kinesiske ingeniøren din, som kanskje er den smarteste du har på huset, eller den russiske arkitekten som har vært en lojal del av laget i ti år. Det handler om å være bevisst på at disse menneskene kan bli utsatt for et voldsomt og brutalt press mot familie i hjemlandet fra landets etterretningstjenester.
Han mener nøkkelen ligger i å bygge tette tillitsforhold mellom den ansatte og nærmeste leder.
– Hvis en ansatt blir kontaktet på en merkelig måte, skal ikke vedkommende sitte med frykt. Tilliten må være så god at man går rett til sjefen og sier: «Hør her, jeg ble kontaktet av en person som spurte om spesielle ting, det var veldig hyggelig, men opplevdes litt rart. Hvordan håndterer vi dette?». Da har du tatt mye av brodden av forsøket med en gang.
– Denne sårbarheten er det viktig å være klar over og legge vekt på når det ansettes personer i stillinger med tilgang til samfunnsviktig og kritisk infrastruktur og lignende. Dette er også et godt eksempel på at informasjonssikkerhet er mer enn IT-sikkerhet, sier han.
Et endret trusselbilde: Jernbanens nye NATO-rolle
Geopolitikk og infrastruktur henger tettere sammen enn på lenge, noe Omarhaug har merket i sin hverdag. Han trekker frem hvordan store samfunnsendringer som over natten snur opp ned på hva som defineres som kritiske objekter.
– Jeg har jobbet mye med samfunnskritisk infrastruktur som strøm, vann, vei og jernbane. Tenk på hva jernbanen i Norden har blitt etter at Sverige og Finland ble NATO-medlemmer. Den er blitt et kritisk transportmedium for å forflytte militære kapasiteter fra Atlanterhavskysten og østover, og er et godt eksempel på hvordan endring i risikobilde påvirker oss.
Han viser til at virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven, har strenge krav om å ha øvde beredskapstiltak og planlagte påbyggingstiltak som kan iverksettes umiddelbart når myndighetene hever trusselnivået.
– Du skal ikke rigge deg slik at du tenker at du er på topp, og at du ikke kan bli bedre eller bruke mer penger. Man må ha dynamiske, gjerne manuelle tiltak klare i bakhånd, sier han.
Foto: foredrag med Diamant Salihu.
Seiler med medvind i Dagsrevyen
På spørsmål om nordmenn har vært naive, bekrefter Omarhaug at bevisstheten har endret seg radikalt de siste årene. Tidligere ble sikkerhetsledere ofte sett på som paranoide bremser i organisasjonen. Slik er det ikke lenger.
– Akkurat nå opplever sikkerhetsrådgivere og sikkerhetsledere en medvind. Det er som å seile en regatta med medvind begge veier og spinnakeren stramt oppe. Det har blitt mye lettere å få gehør hos ledelsen, og du blir ikke lenger sett på som en som maler fanden på veggen. Det er bare å vise til Dagsrevyen, TV 2 eller forsidene på VG og Aftenposten. Hendelsene taler for seg selv, sier han.
Sikkerhet i verdens mest digitaliserte land
Omarhaug peker også på det nye lovverket, som den kommende digitalsikkerhetsloven (EUs NIS-direktiv i Norge), som en viktig driver for å sikre kritisk infrastruktur.
– Nå skal informasjon om samfunnsviktig infrastruktur beskyttes bedre, bevisstheten og kunnskapen hos de som jobber med det skal bedres. Her kreves det arbeid med personellsikkerhet, ikke bare sikkerhet på IKT-plattformer.
Han mener behovet er reelt og at truslene mot energisektoren og digitale nettverk ikke lenger er teoretiske.
– Nasjonale fagmyndigheter letter gradvis på sløret og viser hva som faktisk foregår. Vi har hatt uforklarlige strømutfordringer på sentrale nettdeler i Norge der man ikke har funnet noen logisk forklaring. Det har også blitt åpnet store luker i damanlegg og tappet store mengder vann fra vannmagasin. Det kan i noen tilfeller se ut til at fremmede aktører kan ha vært inne og testet systemene våre.
– Hvis strømmen blir borte, mobilnettet faller ut og kommunene sliter med vannforsyningen, tar det ikke lang tid før vi har gigantiske problemer. Vi er verdens mest digitaliserte samfunn, og det gjør oss ekstremt sårbare, sier han.
Trusselaktørene logger seg inn
Selv om det er mange og avanserte cyberangrep, minner Omarhaug om at de største sårbarhetene ofte skyldes helt grunnleggende menneskelige feil.
– Ja, de «hacker/bryter seg inn», men det er heller ikke uvanlig at de bare logger seg rett inn med et eksisterende brukernavn og passord. De har fisket til seg påloggingsinformasjonen fordi folk er godtroende og mange bruker samme passord flere steder eller er uforsiktige. Og de skaffer seg ikke tilgangene via budbilsjåføren i selskapet; de skaffer seg tilgangene til IT-sjefen eller sikkerhetssjefen for å komme dypt inn i systemene.
Han trekker frem løsepengeangrepet mot Østre Toten kommune som et skrekkeksempel på hvor galt det kan gå når guarden er nede, og viser til at store internasjonale selskaper i dag må håndtere hundrevis av digitale angrepsforsøk hver eneste uke.
– Det er en kontinuerlig balansekrig mellom beskyttelse og trusler. Da jeg begynte i bransjen, hadde vi ofte problemer sikkerhetsforståelsen hos ledelsen. Flere ville ikke ha låst skjerm fordi det ble tungvint å logge seg på etter pauser. I dag er kunnskapen og bevisstheten mye bedre og selskapene har svært gode IT-sikkerhetsløsninger. Vi har kommet langt.
Mangel på risikoanalyser i norsk næringsliv
Når Omarhaug oppsummerer sine beste råd til norske virksomheter som ønsker å ruste seg mot uønskede hendelser, peker han på en dyster statistikk.
– Gjentatte undersøkelser viser at utrolig få norske små og mellomstore bedrifter kjenner sitt eget risikobilde. De gjennomfører rett og slett ikke risikoanalyser.
Han oppfordrer ledere til å fjerne mystikken rundt faget og begynne med de helt grunnleggende spørsmålene.
– Ikke gjør det så komplisert. Sett dere ned og spør: Hva er våre faktiske verdier, og hvordan beskytter vi dem? Hva er våre største sårbarheter, og hva kan gå galt? Hvem er trusselaktørene mot akkurat oss, og har vi de ansatte med oss? Er guarden oppe, spør han.
Risikoanalyser krever aktiv deltakelse
Å leie inn ekstern eksperthjelp kan være nødvendig og bra, men prosessen må eies internt for at den skal ha best mulig verdi.
– Hvis dere leier inn noen til å gjøre en risikoanalyse, må det være et arbeid dere selv deltar aktivt i. Det må skapes forankring i ledelsen og skapes en genuin forståelse blant de ansatte for hva sikkerhet betyr hos akkurat dere. Sikkerhetskulturen i hovedkvarteret til Etterretningstjenesten på Lutvann og i en vanlig industribedrift kan være to vidt forskjellige ting, men grunnmuren er den samme. Det må skapes en bevissthet som starter hos ledelsen og er troverdig, og som gjør at folk skjønner at det handler om deres egen hverdag.
– Klarer du å få med deg folka og bygge den forståelsen, da har du allerede gjort mesteparten av jobben, sier Omarhaug.
Fra sommerjobb til operasjonell risikostyring
Camilla Stakston, avtroppende leder i foreningen, har over 30 år med erfaring fra luftfarten.
– Det som begynte som en sommerjobb i Braathens Safe på Fornebu, ved siden av studier for snart 30 år siden, ble fort til en fulltidsjobb som jeg ikke har angret på en dag. Jeg har vært heldig som har fått jobbet med mye forskjellig i ulike avdelinger i Braathens, og etter hvert SAS opp gjennom årene.
– I 2005 fikk jeg en stilling innen sikkerhet og kvalitet i Ground Operations, og det var der interessen for sikkerhet for alvor ble vekket. I 2009 fikk jeg jobb i safety-avdelingen på hovedkontoret til Avinor hvor jeg i dag er prosessleder for operasjonell risikostyring og jobber som seniorrådgiver innen sikkerhet og sikkerhetsstyring, sier hun.
Sammensatt trusselbilde
Stakston har vært en del av styret i Norsk Sikkerhetsforening siden 2018 til hun takket for seg som leder på årsmøtet i 2026.
– De siste tre årene har jeg vært styreleder, foreningens første kvinnelige sådan. Etter nesten 50 år må man kunne si det var på tide. Det har vært utrolig givende å bygge videre på kvalitet, mangfold, dagsaktualitet og bredde i foreningen i takt med samfunnet og sikkerhetsbransjen. Vi har i så måte omfavnet sikkerhet i sin bredeste forstand; fra det globale og ned til hva det betyr for oss her hjemme, både i jobb- og privatsammenheng.
Tema foreningen har tatt opp de siste årene er blant annet: «svenske tilstander», matsikkerhet, etterretning, geopolitikk, Russlands påvirkningsoperasjoner, cybertrusler, krigen i Ukraina og konsekvenser for norsk og internasjonal sikkerhet, datasentre, hva skjer på KI-fronten, moderne penetrasjonstesting, ny president i USA og konsekvenser, muligheter og utfordringer med trådløs teknologi i bygg, hvordan sikre våre mobiltelefoner mot skadelige angrep fra trusselaktører, beredskap, ytre miljø, og mye mer.
– De siste årene har vi opplevd at flere anerkjente navn takker ja når de blir forespurt om å bidra til våre arrangementer. Det har bidratt til å styrke kvaliteten og bredden i tilbudet vårt, og anses som et tegn på at foreningen er en relevant og attraktiv arena for faglig utveksling.
Foto: Cecilie Hellestveit, Elin Ludvigsen, konferansier for Sikkerhetskonferansen 2025 og Camilla Stakston, daværende styreleder.
Blant foredragsholderne de siste årene finner vi blant andre Ine Eriksen Søreide, Eirik Kristoffersen, Diamant Salihu, Cecilie Hellestveit og Sverre Diesen.
En «sikkerhetsparaply» i endring
Hun forteller at «sikkerhetsparaplyen» er stor og skifter fort aktualitet, nærmest fra dag til dag.
– Siden trusselbildet endres hele tiden har det vært spesielt spennende å planlegge innhold på møteplassene våre langt fremover i tid. Jeg er stolt over det vi sammen har levert av kvalitet, dagsaktualitet, og mangfold i bransjen. I en bransje som fortsatt er mannsdominert, har vi over tid også opplevd økende deltakelse av kvinner, og har løftet frem flere kvinnelige foredragsholdere. Utviklingen har ikke vært mulig uten trofaste medlemmer som stiller opp på møter, årsmøter og Sikkerhetskonferansen, og bidrar til relevans og dagsaktualitet, nettverksbygging, kompetansebygging og erfaringsoverføring.
Hun forteller at foreningen har hatt en jevn økning i deltakelse på arrangementer, hvor Sikkerhetskonferansen har hatt et snitt på 150 deltakere. I 2023 og 2024 satte foreningen rekord med 167 og 168 deltakere.
– Å overlate roret til Randmod føles veldig trygt. Han er en klok mann med massevis av kompetanse, erfaring og engasjement gjennom mange år i sikkerhetsbransjen og i foreningen. Foreningen er i gode hender med han som leder, spesielt sammen med et usedvanlig godt, driftig og hyggelig team rundt seg.
– Om jeg skal komme med noen råd, så vil det være å bygge videre på dagsaktualiteten, mangfoldet og jordnærheten i foreningen. Masse lykke til, avslutter Stakston.
Legg igjen en kommentar