Trusselbildet i Norge har endret seg betydelig de siste årene. Russlands angrepskrig i Ukraina har aktualisert sabotasjetrusselen fra russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester.
Vi har de siste årene sett flere eksempler på gjennomføring av sabotasje og forstyrrende aktiviteter i Europa. Flere av disse hendelsene kan knyttes til russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester. Et eksempel er sabotasje mot jernbaneinfrastruktur i Polen i november 2025.
Med sabotasje menes handlinger som har som formål å ødelegge eller alvorlig forstyrre mål av samfunnsmessig betydning. Med forstyrrende aktiviteter menes mindre alvorlige hendelser som skaper uro og støy i samfunnet, som for eksempel hærverk og skadeverk. Både forstyrrende aktiviteter og sabotasje kan gjennomføres digitalt eller fysisk.
Russisk risikovilje
Trusler fra Russland er ikke noe nytt. Russland har kartlagt norsk kritisk infrastruktur, både fysisk og digitalt, i lang tid. Det som er nytt de siste årene er den russiske intensjonen og risikoviljen. Den sikkerhetspolitiske situasjonen og behovet for å utvide spekteret av virkemidler fører til en økt risikovilje blant russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester.
Under fremleggelsen av årets trusselvurdering i februar advarte PST om at russisk etterretning kan se seg tjent med å utføre sabotasjeaksjoner mot mål i Norge i 2026. De mest sannsynlige målene for slike aksjoner er eiendom og logistikkinfrastruktur knyttet til støtte til Ukraina, men også sivil infrastruktur kan rammes. Hensikten vil være å skape uro i samfunnet og utøve press mot evnen og viljen til å støtte Ukraina.
Legg igjen en kommentar