Les intervjuet med forsvarssjef Eirik Kristoffersen i The Guardian oversatt til norsk med Google Gemini (forkortet):
Norges forsvarssjef Eirik Kristoffersen, som selv har tjenestegjort i Afghanistan, avviser Trumps påstand om at NATO-styrker holdt seg unna frontlinjen. Forsvarssjefen sier at Oslo ikke kan utelukke muligheten for en fremtidig russisk invasjon av landet, og antyder at Moskva kan rykke inn i Norge for å beskytte sine atomvåpen stasjonert i det høye nord.
«Vi utelukker ikke en russisk landovertakelse som en del av deres plan for å beskytte egne atomvåpenkapasiteter, som er det eneste de har igjen som faktisk truer USA,» sa general Eirik Kristoffersen.
Han innrømmet at Russland ikke har mål om erobring i Norge på samme måte som i Ukraina eller andre tidligere sovjetiske territorier. Likevel påpekte han at store deler av Russlands atomarsenal er plassert på Kolahalvøya, kort avstand fra den norske grensen – inkludert atomubåter, landbaserte missiler og fly med atomkapasitet. Disse vil være avgjørende dersom Russland havner i konflikt med NATO andre steder.
«Vi avskriver ikke det, fordi det fremdeles er en mulighet for at Russland gjør det for å sikre at deres kjernefysiske kapasiteter – deres andreslagsevne – er beskyttet. Det er på en måte det scenarioet i det høye nord vi planlegger for,» sa han.
I et omfattende intervju med The Guardian var Kristoffersen også skarpt kritisk til Donald Trumps nylige uttalelser om Grønland, samt den amerikanske presidentens «uacceptable» påstander om at allierte land ikke hadde tjenestegjort i frontlinjen i Afghanistan, mens amerikanske tropper angivelig skal ha tatt hovedstøyten av kampene.
«Det han sa ga ingen mening, og jeg vet at alle mine amerikanske venner fra Afghanistan vet det,» sa 56 år gamle Kristoffersen, en karriereoffiser i hæren som selv tjenestegjorde flere perioder i Afghanistan.
«Vi var definitivt i frontlinjen. Vi utførte hele spekteret av oppdrag, fra å arrestere Taliban-ledere til å trene afghanere og drive overvåking. Vi mistet ti nordmenn. Jeg mistet venner der. Så vi følte alle at det ikke hang på greip,» sa han.
…
Kristoffersen har vært Norges forsvarssjef siden 2020, med ansvar for landets væpnede styrker samt etterretningstjenesten.
Det har vært en periode med intense endringer, ettersom Russlands invasjon av Ukraina tvang frem en nytenkning rundt den europeiske sikkerhetsarkitekturen, der nabolandene Sverige og Finland har sluttet seg til Norge i NATO-alliansen, og Norge har forsterket sine grenseområder mot Russland i nord.
Kristoffersen sa at selv om Norge holder trusselen om en tradisjonell russisk invasjon i bakhodet, er de nåværende russiske taktikkene mer diffuse. «Hvis du forbereder deg på det verste, er det ingenting som hindrer deg i å også kunne motvirke sabotasje og mer hybride trusler,» sa han.
Han la imidlertid til at Norge og Russland fremdeles opprettholder noe direkte kontakt knyttet til søk- og redningsoppdrag i Barentshavet, og at det holdes regelmessige møter ved grensen mellom representanter fra de to militærene.
Han har også anbefalt å opprette en militær krisetelefon («hotline») mellom de to hovedstedene for å ha en kommunikasjonskanal som kan avverge eskalering basert på misforståelser. Han sa at russiske handlinger i det høye nord generelt har vært mindre aggressive enn de i Østersjøen.
«Så langt har de luftromskrenkelsene vi har sett i vårt område vært misforståelser. Russland driver mye med [GPS]-jamming, og vi tror at jammingen også påvirker deres egne fly,» sa han.
…
Når det gjelder det norske territoriet Svalbard i nord – som huser en russisk bosetning og som i henhold til Svalbardtraktaten av 1920 ikke skal militariseres – uttalte Kristoffersen at Russland «respekterer traktaten», og at Norge ikke har noen planer om å militarisere området.
Moskva har anklaget Oslo for å gjennomføre en snikmilitarisering av Svalbard, men Kristoffersen sa at dette kun var en propagandapåstand som Moskva i realiteten ikke tror på selv.
Les hele saken på The Guardian.
Legg igjen en kommentar