Med økende geopolitisk usikkerhet og kontinuerlige fremskritt innen kunstig intelligens tar IT- og informasjonssikkerhet en stadig større rolle i totalforsvaret.
For å møte truslene finnes en rekke norske og internasjonale aktører, men selv om enorme ressurser investeres er tilgang på sikkerhetsklarerert personell en utfordring. Det tok Mattias Røstad Jørum, daværende konsulentdirektør i Telenor Cyberdefence, opp i innlegget «Den nye adelen?» i DN i sommer. Han jobber i dag for Advania og er fortsatt lidenskapelig opptatt av problemstillingen.
– Primærutfordringen for IT-bransjen er tiden det tar å sikkerhetsklarere nytt personell. Jeg har sett sikkerhetsklarering ta over et år å behandle. Samtidig har jeg forståelse for at enkelte saker er kompliserte, men når unntaket blir den nye normalen er det tydelig at systemet er under press, sier Røstad Jørum.
Etterlyser innsyn
Både i DN-innlegget og i den påfølgende debatten peker han på at vurderingskriteriene for sikkerhetsklarering mangler transparens.
– Selv om det er manglende innsyn i hvordan sikkerhetsklareringen gjennomføres mener jeg Stortingets vedtak om å opprette en uavhengig klageordning er et skritt i riktig retning.
Han mener det er mye som kan forbedres med dagens sikkerhetsklareringsprosess.
– Det er tre ting som slår meg umiddelbart. For det første må saksbehandlingstiden ned, og for det andre må klageordningen, som Stortinget har varslet, ha en handlekraftig overprøvingskompetanse som ikke bare blir en offentlig formell klageinstans.
– For det tredje bør staten etablere en felles nordisk anerkjennelse av lavere sikkerhetsklareringsnivåer. Vi har allerede omfattende forsvars- og etterretningssamarbeid i Norden, det bør også reflekteres i hvordan vi sikkerhetsklarerer personell.
– Dette er spesielt viktig for virksomheter med et bredt nedslagsfelt i andre nordiske land.
USA kuttet tilgang på AI-modeller
Han peker på den raske utviklingen innen kunstig intelligens som en kompliserende faktor.
– Verden er i rask endring og geopolitisk usikkerhet har gjort at suverenitet, «digital selvråderett» om du vil, har kommet høyt på agendaen de siste årene. Likevel viser sommerens begrensning på Claude Mythos 5 en drastisk endring.
– Vi har gått fra å diskutere behovet for digital suverenitet til å oppleve konsekvensen av mangel på suverenitet på kort tid. For norske virksomheter er suverenitet ikke lenger et prinsipielt standpunkt, men et driftsspørsmål.
“The US government, citing national security authorities, has issued an export control directive to suspend all access to Fable 5 and Mythos 5 by any foreign national, whether inside or outside the United States, including foreign national Anthropic employees” – Antrophic (12.06.2026).
«Winner takes it all» i pågående AI-kappløp
Røstad Jørum mener AI-kappløpet utvilsomt er i gang, og frykter at både Washington og Beijing opererer og styrer etter hypotesen om at «the winner takes it all».
– Hvis en bare har litt tro på hypotesen om at en stat vinner AI-kappløpet er det lett å finne et rasjonale for å investere. Samtidig er det interessant å se to forskjellige tilnærminger; USA bygger lukkede «frontiermodeller» under statlig kontroll, mens kinesiske aktører sprer modellene globalt gjennom åpen kildekode.
Han peker på Qwen som setter rekorder i antall nedlastinger på Hugging Face.
– Der USA ønsker kontroll prioriterer Kina utbredelse, to vidt forskjellige strategier for å vinne kappløpet.
Kunstig intelligens som et «tveegget sverd»
Selv om utfordringene er mange, ser han også potensiale i den nye teknologien.
– Heldigvis er ikke AI bare et angrepsverktøy, men også et forsvarsverk. Bruk av AI i pågående SOC-operasjoner, til penetrasjonstesting og risikostyring har utvilsomt kommet for å bli. Og som alltid er utfordringen å holde seg hestehodet foran angriperne.
Han forteller at Advania jobber for å gjøre avanserte sikkerhetstjenester tilgjengelige for et bredere marked, inkludert små og mellomstore virksomheter.
– Når store deler av angrepskjeden automatiseres faller kostnaden per målrettet angrep dramatisk, og målgruppen utvides tilsvarende. Vårt svar er å levere SOC-tjenester og AI-drevet deteksjon for dette segmentet, slik at sikkerheten kan skaleres like raskt som angrepet.
IT-sikkerhet som en del av totalforsvaret
Røstad Jørum forteller at Advania leverer tjenester til alt fra små og mellomstore virksomheter til offentlig sektor.
– Mange av kundene våre utgjør ryggraden i norsk økonomi. Totalforsvaret handler ikke bare om de største børsnoterte selskapene med egne sikkerhetsressurser, men også om verdikjeder, driftspartnere, underleverandører og leverandørene selv. En driftsleverandør er et høyverdimål for en trusselaktør fordi et vellykket angrep gir tilgang til mange virksomheter samtidig.
– Det ansvaret tar vi på alvor.
Mye å lære av beredskapsmiljøene
Ifølge Røstad Jørum er det ikke mangel på vilje til samarbeid i sikkerhetsbransjen.
– Jeg er sikker på at IT-sikkerhetsbransjen kan lære mye av andre i totalforsvaret, og heldigvis er det en lang tradisjon for deling av kunnskap i sikkerhetsmiljøene, også til andre virksomheter og etater innen beredskapsdomenet.
Selv har han tro på fellesøvelser som kan avdekke uavklarte roller eller varslingslinjer som ikke fungerer.
– Deling av trusselinformasjon er en forutsetning, men det er øvelsen som gjør kunnskapen anvendelig. Nødetater og beredskapsmiljøer har håndtert kriser lenge før cybersikkerhet eller kunstig intelligens ble et tema, så her må læringen gå begge veier.
– Vi har kanskje mer å lære av beredskapsmiljøene enn vi liker å innrømme, avslutter Røstad Jørum.
###
Se også «AI-kappløpet: Norge må våkne» og «We Must Pace the Frontier» av Dario Amodei:
In parallel with pacing within democracies, we should also aim for a worldwide pacing of the frontier, though this will be much harder to achieve. Global pacing will require cooperation with China, the autocratic country with by far the most advanced AI capabilities. We must not be naïve here: the geopolitical stakes are so high that there will likely be stark limits on what can be achieved, especially at first. If we greatly restrain our AI capabilities in the belief that China will do the same, and then China defects, AI could be so powerful that such a defection could lead to their geopolitical dominance. Therefore any agreement must either have ironclad verifiability, or must be limited enough that defection would not be militarily existential. I suspect that not only the US but also China will have these concerns and anxieties. We should approach any global pacing decision, especially in the near term, in such a way that protects the lead of the US and its allies.
Legg igjen en kommentar