I en nyhetssak fra ABC Nyheter belyses det hvordan kraftsituasjonen i Nord-Norge har beveget seg fra å være et spørsmål om grønn omstilling og næringsutvikling til å bli et akutt samfunnssikkerhetsproblem.
Konsernsjef i Troms Kraft, Erling Dalberg, advarte under Arendalsuka om at infrastrukturen i nord innehar alvorlige sårbarheter som potensielle trusselaktører vil kunne utnytte.
Dalberg fremhevet at kraftsystemet i Troms og Finnmark rammes av store avstander og sesongvariasjoner, der overskudd om sommeren snur til kritiske kapasitetsutfordringer på kalde vinterdager. Han sammenlignet avstanden fra Salten til Tana med strekningen Salten til Gardermoen for å illustrere det massive behovet for et robust overføringsnett.
Sårbarheten i systemet ble sist demonstrert 18. mars 2025, da et snøskred i Narvik havarerte tre av Statnetts høyspentmaster. Hendelsen førte til at 20 000 forbrukere mistet strømmen. Selv om strømmen kom raskt tilbake, tok det nesten to måneder å få utbedret skadene fullstendig, noe Dalberg mener illustrerer hvor beredskapsmessig sårbar regionen er. Løsningen mener han er å bygge ut mer lokal kraftproduksjon gjennom kombinert vind- og oppgradert vannkraft.
Også administrerende direktør i Fornybar Norge, Bård Vegar Solhjell, støtter denne analysen i ABC Nyheters sak. Han knytter kraftinfrastrukturen direkte til Norges totalberedskap i grenseområdene mot Russland. Solhjell understreket at stabil tilgang på strøm er en forutsetning for å opprettholde bosetting og aktivitet i Øst-Finnmark, og han omtalte byggingen av en ny «motorvei» av et transmisjonsnett østover som et helt avgjørende sikkerhetsspørsmål.
Videre pekte han på en alvorlig tidsfelle i forvaltningen: Prosessen med å bygge ut det overordnede nettverket tar i snitt 12 til 15 år, og i krevende tilfeller opptil 20 år. Solhjell påpekte at en slik tidsbruk skaper stor risiko når trusselbildet og behovene i samfunnet endrer seg betydelig raskere.
Behov for å styrke systemet
Regjeringen, representert ved statssekretær Snorre E. Skjevrak (Ap) i Energidepartementet, uttrykte enighets omkring behovet for å styrke systemet, men var tydelig på en annen metodisk tilnærming. Skjevrak uttalte til ABC Nyheter at myndighetene først og fremst må utnytte det eksisterende nettet bedre før det bygges nytt.
Han viste til at tiltak som temperaturoppgraderinger alene økte den nasjonale nettkapasiteten med 1000 MW på ett år uten nye linjer, og minnet samtidig om at omfattende utbygginger medfører både store økonomiske kostnader og krevende naturinngrep.
For fagmiljøer innen risikostyring og samfunnssikkerhet oppsummerer saken hos ABC Nyheter et klassisk spenningsfelt. Kritiske infrastrukturpunkter står eksponert for tilsiktede trusler, samtidig som krevende klima- og naturhendelser gir lang utbedringstid.
Når dette kombineres med langvarige administrative utbyggingsprosesser, oppstår det et betydelig gap i beredskapsevnen mot fremtidige kriser.
Legg igjen en kommentar