Helseministeren varsler at Norge skal kunne stille med 7000 sykehussenger i tilfelle krig. Likevel oppleves beredskap ofte som fjernt her på sykehusgulvet, skriver Eivind Storaas, onkolog, nestleder Avdeling for Kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus på Dagens Medisin.
Mange kan miste motet av å se på verdensutviklingen anno 2026. Kriger uten ende og et internasjonalt samarbeid som grovt sett utfordres med et FN få bryr seg om, et NATO ingen helt stoler på, og et EU uten kraft. Kanskje må Norge en dag klare mer på egen hånd enn vi liker å se for oss.
Totalforsvarsåret 2026 er halvveis. Signalene er tydelige: Beredskap er viktigere enn på lenge. Kongen oppfordrer til beredskap i sin nyttårstale. Statsministeren sier stadig at nå er det alvor. Helseministeren varsler at Norge skal kunne stille med 7000 sykehussenger i tilfelle krig. Likevel oppleves beredskap ofte som fjernt her på sykehusgulvet. Som en av mange avdelinger i et større sykehus så har vi fått beredskapsoppdrag det siste året. Det utarbeidet analyser og medikamentlister. Vi planlegger lokale beredskapsøvelser. Men spørsmålene er allikevel mange.
Sverige og Finland er nå NATO-land. I en større konflikt er det sannsynlig at Norge må avlaste andre lands helsetjenester. Erfaringene fra Ukraina viser at ikke bare traumepasienter, men også kreftpasienter sendes ut av landet og hit. Hvor mange pasienter kan Norge ta imot?
I en hybridkrig er det sannsynlig at kliniske IT-systemer rammes av langvarige bortfall ved cyberangrep. Flere sykehus har avviklet eldre kommunikasjonsløsninger som callinger, og etablert mer komplekse og sårbare telefoniløsninger, med høyere risiko for nedetid. Hvor er kravene til reservekapabiliteter når nye digitale løsninger anskaffes?
Les hele innlegget på Dagens Medisin.
Legg igjen en kommentar