I LUFTLED nr 3 2024 skrev Oberst Daniel Berg Eriksen om personell- og kompetanseløftet. Rammen for fjorårets utgave var bemanning i hele Luftforsvaret. Nå er konteksten spisset til hva som kreves for å lykkes med morgendagens CAOC (Combined Air Operations Centre) i Norge.
Etableringen og utviklingen skjer med et alvorlig sikkerhetspolitisk bakteppe som var bakgrunnen for lanseringen av Norges nye nordområdestrategi august i år. Strategien setter en politisk strategisk retning for nordområdene og danner en viktig tverrsektoriell kontekst for utviklingen av CAOCen i Bodø. NORCE har vurdert konsekvenser og muligheter i Nord-Norge med vekt på O6-kommunene, herunder Bodø. Samtidig setter ny teknologi og multidomeneoperasjoner krav til høyere kompetanse og teknologiforståelse, også på CAOC. Da blir det enda viktigere å lykkes med å ikke bare rekruttere personell, men utvikle og beholde kompetanse over tid.
Kompetanse på CAOC
CAOC Bodø vil ha behov for et bredt spekter av kompetanseområder, men kjernen av hovedkvarteret vil i likhet med øvrige CAOCer bestå av militært luftoperativt personell. Fellesnevneren både da og nå er en stor bredde av personell med kompetanse på sine respektive fagområder på tvers av landegrensene, som jobber sammen for å lede luftoperasjoner. Det stilles høye krav til systemintegrasjon, cybersikkerhet og datainnsamling, som må understøttes av en rekke støttefunksjoner, tekniske spesialister og sivile fagmiljøer i et helhetlig kompetansesystem.
Ved CAOC Uedem baserte tilnærmet alle stillingene seg på en solid fagbakgrunn før man var kvalifisert til å jobbe ved hovedkvarteret. Denne fagbakgrunnen ble brukt som fundament for videre lokal trening og opplæring, i tillegg til kursing og utsjekker innenfor de forskjellige funksjonene. Hensikten med dette var både at den enkelte skulle forstå konteksten han eller hun skulle bidra til, men også synkronisering av NATO og nasjonale prosedyrer, teknikker, kultur og tradisjoner. Dette bidro til interoperabilitet. En tommelfingerregel i normal NATO-rotasjon på tre år (i motsetning til fire år som Norge har) var at man hadde ett år på seg til å bli god i den funksjonen man skulle bekle, ett år til å fungere selvstendig og ett år til lære videre.
Les mer på Stratagem.
Legg igjen en kommentar