Hovedredningssentralen må enten ha misforstått reglene i krig, eller sine oppgaver, skriver Cecilie Hellestveit, konflikt- og folkerettsforsker ved NTNU, i VG.
En utredning foretatt av Hovedredningssentralen nylig, legger derfor til grunn at redningshelikoptrene i en krigssituasjon primært må fortsette å ivareta sivile oppgaver, og følgelig bør holde seg til nettopp sivile funksjoner. Formålet synes å være å unngå å bli militært mål som kan angripes av fienden.
Men Hovedredningssentralen har enten misforstått folkerettens regler, eller har ikke fått med seg hvordan redningsoppgavene i krig ser ut.
Ved en krigssituasjon i Norge, vil redningshelikoptrene kun unngå å bli militære mål, dersom de holder seg til alminnelig syketransport, for eksempel av slagpasienter fra Gulen til Haukeland sykehus.
Helikoptrene vil ikke kunne brukes til å lete etter norske unge menn og kvinner i uniform som kjemper for landet på sokkelen eller i dalstrøk i nord. Leting fra luft i nærheten av kamphandlinger sidestilles nemlig med etterretningsinnsamling etter folkerettens regler for målutvelgelse.
…
I noen tilfeller kan de derfor bli lovlige militære mål etter folkerettens regler for kamphandlinger, selv om vi anser dem for å være sivile.
Det vi må spørre oss er for eksempel om norske myndigheter kan kreve at våre sivile forskere skal arbeide ved forskningsinstitusjoner som kan bli militære mål, uten at de er utstyrt med verken luftvern eller bomberom.
Ideen om at vår infrastruktur ved krig skal fortsette å tjene sivilsamfunnet nærmest som om krigen ikke var her, er den reneste fantasiforestilling.
Det er totalt uforsvarlig og omtrent så langt unna totalberedskapsforsvaret som det er mulig å komme.
Legg igjen en kommentar