Dersom staten forventer at kommunene bygger beredskap for det øvre krisespekteret, må det følge midler og kompetanse med, ikke bare nye krav, skriver Nemanja Radisevic, beredskapsrådgiver i Nesseby kommune på Forsvarets forum.
Kommunene forventes i økende grad å planlegge for sikkerhetspolitiske kriser og krig.
Det er nødvendig. Men dersom staten legger flere oppgaver på kommunene uten å styrke den grunnleggende krisehåndteringsevnen i fredstid, risikerer vi å bygge beredskap på papir, ikke i praksis.
Norge befinner seg i en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon enn på lenge. Krig i Europa, hybride trusler og cyberangrep gjør at kommunene må tenke mer alvorlig om sin rolle. Det er riktig og nødvendig.
Kommunene er nærmest innbyggerne, drifter grunnleggende tjenester og er som regel de første til å håndtere konsekvensene når noe skjer.
Men nettopp derfor må vi være varsomme: Det sterke fokuset på sikkerhetspolitiske kriser skaper en forventning om at kommunene raskt skal få på plass nytt planverk for det øvre krisespekteret, samtidig som mange fortsatt strever med de grunnleggende oppgavene.
Fredstidsberedskap er grunnmuren
Kommunal beredskapsplikt pålegger alle kommuner å forebygge, håndtere og gjenopprette etter uønskede hendelser i fredstid. Det er selve fundamentet.
Det er i fredstid kommunen bygger evnen til å varsle, mobilisere, samordne og opprettholde nødvendige tjenester under press.
Dersom en kommune ikke mestrer fredstidskriser, er det vanskelig å se hvordan den skal håndtere mer komplekse sikkerhetspolitiske kriser. En kommune som fungerer godt i fredstid, blir ikke mindre relevant i krig.
Den blir langt viktigere.
Les hele saken på Forsvarets forum.
Legg igjen en kommentar