Klausulen i NATOs opprettelsestraktat er et «instrument» Romania kan bruke, sa utenriksministeren etter at en drone, angivelig russisk, skadet to sivile. Romanias utenriksminister kalte fredag artikkel 4 i NATOs opprettelsestraktat for «et instrument som Romania kan bruke», etter at en drone, som myndighetene sa var russisk, krasjet inn i en leilighetsbygning i landet.
Bilde: DSU via Reuters.
Artikkel 4, som tillater et NATO-medlem å åpne for formelle diskusjoner om trusler mot egen sikkerhet, har fått fornyet oppmerksomhet siden Russland invaderte Ukraina i 2022, spesielt i kjølvannet av flere krenkelser av NATO-lands luftrom fra russiske droner og fly.
Oana Toiu, Romanias utenriksminister, sa i et TV-intervju at fredagens dronekrasj «faller inn under kategorien hendelser som rettferdiggjør bruk av instrumenter» som artikkel 4.
NATO ga fredag «Russlands uforsiktighet» skylden for dronekrasjet, som kommer midt i en økt frykt for at Russland kan forsøke å utvide krigen utover Ukraina for å ramme et NATO-land – og at NATO kan bli tvunget til å svare. Ukraina er ikke medlem av alliansen, men det er Romania.
ATO (North Atlantic Treaty Organization) er en gjensidig forsvarsallianse som ble opprettet etter andre verdenskrig av USA, Canada og 10 europeiske land. Kjernebestemmelsen, artikkel 5, krever at medlemmene behandler et angrep på ett av dem som et angrep på alle. Da NATO ble opprettet, satte artikkel 5 Vest-Europa under USAs beskyttelse, samtidig som Sovjetunionen befestet sitt herredømme over Sentral- og Øst-Europa.
Siden NATO ble grunnlagt, har ytterligere 20 europeiske stater sluttet seg til: Albania, Bulgaria, Estland, Finland, Hellas, Kroatia, Latvia, Litauen, Montenegro, Nord-Makedonia, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia*, Sverige, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland og Ungarn. Det er totalt 32 medlemmer.
NATO har bare påkalt artikkel 5 én gang i sin historie, dagen etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001. Det førte til NATOs deltakelse i den USA-ledede krigen i Afghanistan, hvor alliansen opprettholdt et nærvær fra 2003 til 2021.
Hva er artikkel 4?
Artikkel 4 tillater et medlemsland å starte en formell diskusjon blant de allierte om trusler mot sin sikkerhet. Å påkalle artikkel 4 forplikter ikke NATO til militær handling, men det er et nødvendig skritt på veien mot en NATO-beslutning om å påkalle artikkel 5.
En påkallelse av artikkel 5 antas ofte å ha militære konsekvenser, men NATO-traktaten sier bare at medlemmene skal «bistå» parten som har blitt angrepet. Det kan også bety økonomisk eller politisk hjelp.
Artikkel 4 slår fast at alliansens medlemmer «vil rådslå med hverandre når som helst en av dem mener at en parts territoriale integritet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet».
Matthew Whitaker, USAs NATO-ambassadør, sa på sosiale medier etter fredagens dronekrasj at «vi står sammen med» Romania og «fordømmer denne uforsvarlige krenkelsen av deres territorium».
Vil Romania påkalle den?
Rumenske myndigheter sa fredag at artikkel 4 var i verktøykassen deres mens de vurderte en reaksjon på dronekrasjet, som skjedde på taket av et boligkompleks i byen Galati, en stor elvehavn. Men de gikk ikke så langt som å si at de faktisk ville påkalle den.
«Selvfølgelig er det å påkalle artikkel 4 en felles beslutning,» sa utenriksminister Toiu. «Det er en del av diskusjonene rundt de mulighetene vi har i øyeblikket.»
Romanias president, Nicusor Dan, sa at han hadde kalt inn det nasjonale forsvarsrådet og ville «ordre proporsjonale tiltak overfor Den russiske føderasjon». Han utdypet imidlertid ikke dette nærmere.
«Hendelsens enestående karakter krever en fast, koordinert og hensiktsmessig reaksjon,» skrev han på sosiale medier, og la til: «Romania er et NATO-medlemsland og vil ikke under noen omstendigheter akseptere at aggresjonskrigen som Russland fører mot Ukraina, blir overført på våre innbyggere.»
Har artikkel 4 blitt påkalt før?
Siden NATOs grunnleggelse i 1949 har artikkel 4 blitt påkalt ni ganger, inkludert 24. februar 2022, dagen da Russland startet sin fullskala invasjon av Ukraina.
Polen påkalte artikkelen i september etter at NATO-kampfly skjøt ned russiske droner som hadde trengt inn i deres luftrom. Russiske droner hadde krysset inn i Polen før, men det var første gang de ble skutt ned over territoriet til et NATO-land.
NATO besluttet å trappe opp forsvaret sitt etter den hendelsen, blant annet ved å øke luftpatruljeringen og mobilisere bakkebaserte avskjæringssystemer – noe som viser hvor lett krigen i Ukraina kan spre seg over grensene.
Estland påkalte artikkel 4 senere samme måned, etter at tre russiske jagerfly krenket landets luftrom.
«NATO står klar til å forsvare hver tomme av alliert territorium,» sa NATOs generalsekretær, Mark Rutte, i en uttalelse fredag etter dronekrasjet i Romania. «Vi vil fortsette å styrke vår beredskap for å avskrekke og forsvare oss mot enhver trussel, inkludert fra droner.»
Legg igjen en kommentar