INTERPOL-øvelse i Malmö vil teste de ubehagelige spørsmålene eiere av infrastruktur nå må konfrontere. For operatører av kritisk infrastruktur representerer droner et vanskelig og stadig mer uunngåelig spørsmål: Kan anlegget ditt faktisk oppdage eller potensielt stoppe en?
For påmelding og mer informasjon om øvelsen – besøk arrangementets nettside her.
Over hele Europa blir energiverk, havner, raffinerier, flyplasser og industrianlegg mer avhengige av digitale systemer, automatisering og operasjoner i åpent luftrom. Samtidig blir droner billigere, enklere å betjene og i stand til å fly lange avstander med minimal teknisk ekspertise. Resultatet er en økende sårbarhet som mange infrastrukturoperatører først nå begynner å forstå fullt ut.
I april 2026 vil denne utfordringen bli undersøkt i detalj når INTERPOL samler internasjonale eksperter i Malmö, Sverige, for sin første strategiske skrivebordsøvelse (Table Top Exercise) fokusert på droneinfiltrasjoner mot kritisk infrastruktur. Øvelsen vil simulere realistiske hendelser der droner dukker opp over sensitive områder, noe som tvinger deltakerne til å undersøke hvordan myndigheter og operatører reagerer når en trussel plutselig oppstår over anleggene deres.
Les hele saken på UAS Norway (Unmanned Aerial Systems Norway).
Den ubehagelige virkeligheten for operatører
For mange operatører av kritisk infrastruktur befinner dronetrusselen seg i en ubehagelig gråsone. Anlegg kan være beskyttet av gjerder, kameraer, cybersikkerhetssystemer og fysisk adgangskontroll, men luftrommet over dem forblir ofte i stor grad ubeskyttet. Selv når droner blir oppdaget – enten det er fra luft, land eller sjø – oppstår det umiddelbart spørsmål: Hvem har ansvaret for å reagere? Kan operatøren gripe inn direkte? Hvilken myndighet har juridisk kontroll over luftrommet? Og hvor raskt kan trusselen faktisk nøytraliseres?
I mange tilfeller er svarene langt fra klare. Infrastrukturoperatører er ofte de første til å oppdage mistenkelig aktivitet, men de kan ha begrenset myndighet til å handle. Politiet eller andre myndigheter kan ha det juridiske mandatet til å gripe inn, men er kanskje ikke fysisk til stede når hendelsen starter. Dette gapet mellom deteksjon og respons er en av de sentrale utfordringene Malmö-øvelsen har som mål å utforske.
Når minutter teller
Dronehendelser utvikler seg raskt. Et lite ubemmanet luftfartøy kan nå et anlegg i løpet av få minutter og forsvinne like fort. I noen scenarier kan dronen drive overvåking; i andre kan den teste sårbarheter eller forsøke å forstyrre driften. For operatører er det mest kritiske øyeblikket ofte de første minuttene av en hendelse. Er dronen harmløs? Driver den rekognosering? Eller er den en del av noe mer alvorlig?
Evnen til å vurdere situasjonen raskt og koordinere med myndighetene kan avgjøre om hendelsen forblir en mindre forstyrrelse eller eskalerer til en større sikkerhetshendelse.
Teknologi alene er ikke nok
Mange operatører av infrastruktur utforsker nå teknologier designet for å detektere og motvirke droner. Dette inkluderer radiofrekvenssensorer, radarsystemer, optiske sporingsverktøy og elektroniske mottiltak.
Likevel løser teknologi sjelden problemet alene. Implementering av antidronesystemer reiser komplekse juridiske og operasjonelle spørsmål. I mange jurisdiksjoner kan ikke private operatører lovlig gripe inn mot droner, selv når de dukker opp over sensitive områder.
Dette betyr at infrastruktureiere må jobbe tett med reguleringsmyndigheter og politi for å sikre at deteksjonssystemer, responsprosedyrer og juridiske fullmakter er samkjørte. Uten denne koordineringen kan selv den mest avanserte teknologi gi liten praktisk beskyttelse.
Et økende ansvar for infrastruktureiere
Beskyttelse av kritisk infrastruktur har alltid krevd samarbeid mellom offentlige myndigheter og private operatører. Fremveksten av droner legger til et nytt lag med kompleksitet i dette forholdet.
Anlegg som tidligere fokuserte primært på bakkebaserte trusler, må nå vurdere risiko fra luften, mens myndighetene må utvikle nye kapasiteter for å overvåke og respondere på stadig mer tilgjengelig luftbåren teknologi. Øvelser som den som finner sted i Malmö representerer et viktig skritt mot å håndtere disse utfordringene. De bringer sammen organisasjonene som er ansvarlige for å beskytte infrastrukturen med etatene som har ansvar for å respondere på trusler.
For når en drone dukker opp over et kritisk anlegg, blir ett spørsmål raskt uunngåelig: Hvem har egentlig kontroll over situasjonen?
Les hele saken på UAS Norway (Unmanned Aerial Systems Norway). Les også «INTERPOL launches Red/Blue Team drone exercise to strengthen protection of critical infrastructure«.
Se video fra øvelsen i 2025:
Legg igjen en kommentar