En fersk trusselrapport fra Anthropic, som dekker perioden fra desember 2025 til august 2026, kaster lys over en bekymringsfulle utvikling der trusselaktører i økende grad tar i bruk kunstig intelligens til skadelige formål.

Les hele rapporten «Detecting and countering misuse of AI: September 2026» fra Anthropic (Claude) her.

Rapporten dokumenterer operasjoner fra statssponsede grupper, kriminelle nettverk, spionasjefirmaer og hacktivister innen syv sentrale risikoområder. Funnene viser at terskelen for å utføre avanserte angrep har sunket dramatisk, og at KI-modeller i dag fungerer som fullverdige medhjelpere i alt fra tradisjonell spionasje til avansert våpenutvikling.

Automatisering av offensiv cyber

Cyberoperasjoner har gjennomgått et taktskifte der sofistikert angrepsteknologi ikke lenger krever avanserte og ressurssterke angripere. Tradisjonelt har det eksistert et stort gap mellom statssponsede operasjoner og individuelle hacktivister, men KI har i stor grad kollapset dette verktøygapet. Trusselaktører bruker nå agent-rammeverk som utfører rekognosering, utnyttelse og datatyveri automatisk og i et tempo som gjør det vanskelig for tradisjonelle forsvarsmekanismer å henge med.

Et slående eksempel er den russiske spionasjegruppen bak kampanjen kalt GTG-20006, som er koblet til Midnight Blizzard. Denne gruppen benyttede KI-drevne arbeidsflyter til å overvåke om deres egen skadevare ble oppdaget av sikkerhetsverktøy. Så fort skadevaren ble flagget, sørget autonome agenter for å modifisere og gjenbygge koden helt til den gikk helt uoppdaget. Tilsvarende har kriminelle miljøer, som affiliates tilknyttet ShinyHunters (GTG-50014), automatisert storskala skanning av millioner av mobilapplikasjoner på jakt etter hardkodede API-nøkler og sårbarheter. Målet er ofte rask utpressing og datatyveri, der operasjoner som før tok uker, nå gjennomføres i løpet av få timer.

The operators routinely ran agent swarms, where a lead AI agent decomposed reconnaissance and post-exploitation work and dispatched it to many subagents running in parallel. The operation maintained persistent campaign memory.

Storskala desinformasjon

Innen informasjons- og påvirkningsoperasjoner har det vokst frem en moden markedsplass for «Influence-as-a-Service». Private selskaper selger falske nyhetsnettverk og påvirkningstjenester til høystbydende for å skape en fasade av uavhengig lokaljournalistikk, samtidig som de skjuler hvem som faktisk finansierer kampanjene.

Rapporten avdekker hvordan aktører bruker KI som en fullverdig nyhetsredaksjon for å masseprodusere artikler, skrive om reelle nyheter med en politisk slagside, og drifte tusenvis av falske profiler på sosiale medier som simulerer grasrotstøtte. Slike kampanjer er blitt avdekket i forbindelse med alt fra russisk statsmedia som forsøkte å påvirke valg i Moldova, til iranske statlige organer, pro-regime-aktører i Kenya, og kommersielle aktører i Tyrkia og Frankrike som har målrettet kampanjer mot blant annet Malaysia og den demokratiske republikken Kongo.

Transnasjonal undertrykkelse

Autoritære regimer og overvåkingsaktører benytter i økende grad KI som en erstatning for store menneskelige analysteam. Dette gjør det mulig å drive storskala overvåkning og profilering av opposisjonelle, dissidenter og minoritetsgrupper med minimal ressursbruk.

Blant tilfellene som trekkes frem er en uavhengig konsulent i Mali som brukte Claude til å konstruere en nasjonal overvåkings- og avlyttingsplattform som dekker rundt 25 millioner SIM-kort, helt uten krav om tradisjonelle juridiske kjennelser. I Kina har sikkerhetsorganer brukt modeller til å automatisere produksjonen av daglige etterretningsdresser og overvåke religiøse minoriteter som tibetanere, uigurer og Falun Gong-utøvere, samt pro-demokrati-figurer i utlandet. Kommersielle spionvarefirmaer har også forsøkt å utnytte teknologien til å kartlegge og profilere sosiale medier-brukere i Midtøsten.

Brukes på konvensjonelle våpen

For første gang har Anthropic avdekket at trusselaktører har brukt Claude til å støtte utviklingen av programvare for konvensjonelle våpen. Dette omfatter blant annet veiledningssystemer for raketter, ballistiske missiler, kontrollprogramvare for anti-torpedosystemer, autonome sverm-operasjoner for FPV-kamikazedroner og avansert målrettingsprogramvare for elektronisk krigføring og undertrykkelse av fiendtlig luftvern.

Slike aktiviteter har blitt avdekket i form av ingeniørceller i Jemen, forsvarsforskere i Kina og frilansgrupper i Russland knyttet til akademiske miljøer. I tillegg har russiske aktører brukt KI til å planlegge og utarbeide anskaffelsesdokumenter for å omgå internasjonale sanksjoner og skaffe til veie kritisk militær- og sivilteknologi, som romfartssensitive komponenter og avanserte magnetometre.

Biologisk forskning

Den raske utviklingen innen biovitenskap reiser komplekse sikkerhetsspørsmål ettersom den samme informasjonen som kan brukes til å utvikle livreddende medikamenter og vaksiner, potensielt også kan misbrukes til å fremstille eller forbedre farlige patogener.

Rapporten viser til flere eksempler der forskere, herunder noen tilknyttet militære forskningsmiljøer i ikke-støttede regioner, har forsøkt å omgå geografiske restriksjoner og sikkerhetsfiltere for å få assistanse til studier av virus med høyt pandemipotensial. Dette gjelder blant annet gain-of-function-forskning på chikungunyaviruset, aviær influensa (fugleinfluensa), orthopoxvirus og optimalisering av giftstoffer. Selv om grunnleggende sikkerhetsklassifiserere stopper de mest åpenbare forespørslene, viser sakene at avanserte brukere forsøker å utnytte gråsonene i den dobbeltbrukende forskningen.

Illegitim destillering og industrispionasje

En betydelig trussel som trekkes frem i rapporten er storskala og ulovlig destillering utført av en rekke kinesiske laboratorier, der iblant Alibaba (Qwen), Moonshot, DeepSeek, Zhipu og Xiaomi. Disse aktørene har brukt automatiserte skript, falske kontoer og avanserte proxy-nettverk til å tappe vestlige frontier-modeller for verdifulle resonneringstraséer (Chain-of-Thought) for å trene opp sine egne modeller til en brøkdel av den ordinære utviklingskostnaden.

Undersøkelsene avdekket også at enkelte av disse labbene i hemmelighet videresendte henvendelser fra intetanende brukere i vestlige land direkte til Claude. Dette førte til at sensitiv bedriftsinformasjon, interne budsjettprognoser for legemiddelfirmaer, live API-nøkler og konfidensielle data fra statlige selskaper i noen tilfeller ble eksponert for tredjeparter uten at brukerne var klar over det.

Bransjens mottiltak

Som svar på de identifiserte truslene opplyser Anthropic at de systematisk har utestengt de misbrukte kontoene, styrket de tekniske sikkerhetsmekanismene, innført krypteringer av resonneringstraséer for å motvirke modellkopiering, og delt kritisk etterretningsinformasjon med relevante myndigheter og bransjekolleger. Rapporten understreker samtidig at trusselbildet er i rask endring, og at et effektivt forsvar krever et nært samarbeid mellom teknologiutviklere, sikkerhetsmyndigheter og det sivile samfunn for å møte fremtidige misbruksscenarier.