Svenske forsvarsforskere kartla spionasje i Europa

Spionasje pågår kontinuerlig i samfunnet og skjer ofte i vår umiddelbare nærhet. Det omfatter ikke bare sikkerhetsgradert informasjon – som militær kapasitet og forsvarsplanlegging – men også annen skjermingsverdig informasjon, for eksempel opplysninger om organisasjon, personell, tekniske systemer og leverandører. En ny forskningsrapport fra Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI) viser at etterretningsvirksomhet pågår her og nå, og at spionasje i dag utgjør en integrert del av Europas sikkerhetspolitiske landskap.

Last ned rapporten her.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Säkerhetspolisen (Säpo), Försvarets radioanstalt (FRA) og Militära underrättelse- och säkerhetstjänsten (Must). Forskerne har analysert åpne saker med personer som er dømt for spionasje i Europa mellom 2008 og 2024. De har benyttet åpne kilder om dømte individer, samt intervjuet påtalemyndigheter, journalister og forskere i ulike land. Totalt ble 70 saker identifisert, fordelt på 20 land.

– Vi har undersøkt hvilke stater som har gitt spionene oppdrag, hvordan de ble rekruttert, deres metoder, motiver og hva de spionerte på. Vi har identifisert ti ulike typer spioner og analysert drivkreftene deres. Samtidig må man huske at disse 70 sakene antageligvis bare er toppen av et isfjell – det er grunn til å tro at mange tilfeller ikke blir oppdaget, eller håndteres på andre måter enn gjennom en åpen rettssak, sier Elina Elveborg Lindskog, forsker og prosjektleder for studien.

Rapporten slår fast at de fleste spionene har utført oppdrag i Baltikum, særlig i Estland, på oppdrag fra Russland. I to tredjedeler av tilfellene i studien var Russland oppdragsgiver. Den nest hyppigste oppdragsgiveren var Kina med seks oppdrag. Spionene er nesten utelukkende menn. Av de få spiondømte kvinnene var de fleste gift med eller kjærester av menn som også hadde spionert. Det var langt større variasjon i spionenes alder; den yngste var 21 og den eldste 82 år gammel da personene ble dømt for spionasje.

– Den vanligste spionasjemetoden i vårt materiale er å samle inn informasjon gjennom fotografering. Det kan dreie seg om alt fra parlamentsbygninger til transport av forsvarsmateriell, samt opplysninger om militær virksomhet, politikk, kritisk infrastruktur og ny teknologi. Informasjonen bringes deretter videre på ulike måter, der eldre, klassiske overleveringer fremdeles brukes side om side med mer moderne, digitale kommunikasjonsmetoder, sier analytiker Anna Lioufas.

Rapporten forskerne har skrevet bygger videre på FOI-rapporten Espionage by Europeans 2010–2021 fra 2022, der man utarbeidet fem spiontypologier. Forskerne bak den nye rapporten har videreutviklet disse typologiene og identifisert ytterligere fem. De ti spiontypologiene finnes i en faktarute nedenfor.

Basert på analysen har forskerne laget en liste over ti ulike typer spioner som opererer i Europa:

• Insideren: Deltar i sikkerhetsklassifiserte aktiviteter på arbeidsplassen sin og har tilgang til hemmelig informasjon. Er ofte ansatt i militæret eller en etterretningstjeneste.
• Ideologen: Mener at landet personen spionerer for, har rett, og at spionasjen er en måte å tjene nasjonen på.
• Observatøren: Filmer og fotograferer, ofte militære og beskyttede objekter.
• Engangsagenten: En person som utfører maksimalt ett eller et par spionoppdrag. Fordelen er at det kan være vanskelig å knytte vedkommende til en oppdragsgiver dersom man blir tatt. Ulempen er at «engangsagenten» bare kan utføre den enkleste formen for spionasje, fordi oppdragsgiveren ser vedkommende som forbrukbar.
• Fasilitatoren: Håndterer logistikken. Utfører sjelden spionasjen selv, men sørger for at oppdragsgiveren får tilgang til resultatet som spionen har skaffet til veie.
• Den multikriminelle: Personen er spion, men driver også med for eksempel sabotasje, spredning av falsk informasjon eller innbrudd.
• Spesialisten: Har tilgang til hemmelig informasjon, men arbeider for det meste med noe annet. Det kan for eksempel være en tolk som har deltatt i en topphemmelig samtale, eller en elektriker som har reparert hemmelig utstyr.
• Den mobile: Beveger seg over landegrenser og er nesten alltid EU-borger. Et eksempel FOI viser til, er en tysker som er rekruttert av den tyrkiske etterretningstjenesten for å spionere på Hellas.
• Den med tilknytning: Dette er vanlig når Kina rekrutterer spioner. Personen har tilknytning til landet vedkommende spionerer for gjennom familiebånd, religion eller kulturelle verdier.
• Spionringen: Opererer i et koordinert nettverk, og er ofte drevet av relasjoner.

Les også rapporten omtalt på VG.