Vi har nettopp feiret 45 år med utdanning innen sikkerhets- og risikofag ved Universitetet i Stavanger. Det er grunn til å markere milepælen – ikke bare som historisk suksess, men fordi kompetansen er viktigere enn noensinne i en verden der rask teknologisk utvikling, geopolitiske spenninger, klimaendringer og cybertrusler skaper stadig nye former for risiko og usikkerhet, skriver Terje Aven, professor i risikovitenskap ved Universitetet i Stavanger, i Stavanger Aftenblad.
I dag tilbyr vi et av verdens mest omfattende fagmiljøer på området: Ett institutt med rundt 25 fast ansatte professorer og førsteamanuenser med fagkompetanse innen risiko- og sikkerhetsfag, og over 100 masterstudenter med fordypning i disse fagene hvert år. De som utdannes er ikke lenger bare ingeniører eller samfunnsvitere, de er analytikere og forskere innen fagområdet risiko- og sikkerhet. De har kunnskap om begreper og prinsipper, teorier, modeller og metoder innen dette fagområdet, som kan brukes for å analysere, forstå, kommunisere og håndtere risiko og sikkerhet i ulike sammenhenger, for eksempel innen teknologi, helse, transport og økonomi.
Alt startet i 1982 da Rogaland distriktshøgskole fikk støtte fra Phillips Petroleum til et studium i sikkerhetsfag. Fra ettårig etterutdanning i 1983, via spesialiseringer i petroleums- og offshoreteknologi på 80- og 90-tallet, til egne masterprogrammer i samfunnssikkerhet (1999) og risikostyring (2006). Doktorgradsrettigheter kom gradvis, og bidro sterkt til at høgskolen ble universitet i 2004. Risiko- og sikkerhetsfagene var en viktig bærebjelke.
Kjøp boken «History of Risk Science: Concepts and Principles of Risk Analysis» av Terje Aven.
Verden endrer seg raskt
De første 20 årene var preget av kamp. Sentralstyring og rigide rammer fra myndighetene la sterke begrensninger på Stavanger. «Olje og gass – alt annet kan dere glemme», var budskapet rundt 1990. Likevel lyktes vi gjennom strategisk arbeid, politisk støtte lokalt og nasjonalt, og allianser med industri og forvaltning. Vi bygget ikke en utdanning som kun tjente oljenæringen, men en generell og robust fagplattform med internasjonal kvalitet. Det gjorde oss fleksible da nye behov oppsto.
Hvorfor er dette viktig nå?
Verden endres raskere enn noensinne. Kunstig intelligens revolusjonerer arbeidsmåter, nye teknologier skaper både muligheter og sårbarheter, og samfunnet står overfor komplekse, sammensatte risikoer – fra pandemier og energikrise til desinformasjon og ekstremvær. I en slik tid er det ikke tilstrekkelig med «kokebokoppskrifter» som må oppdateres hele tiden. Vi trenger forståelse for de grunnleggende prinsippene og metodene som tåler endring. Vår utdanning vektlegger nettopp dette: Evnen til å tenke systematisk om risiko og usikkerhet, verdier og beslutninger. Den gjør kandidatene en faglig sterk basis – enten de jobber med sikkerhet i kritisk infrastruktur, bærekraftig omstilling eller etisk bruk av kunstig intelligens.
Les hele innlegget på Stavanger Aftenblad.
Se Averns foredrag «How risk science can support decision-making under uncertainty» ved Université Grenoble Alpes (2019):
Legg igjen en kommentar