Vi må tenke nytt om samfunnssikkerhet og totalberedskap, og da må vi vite hvilke verktøy vi har og hvordan de virker. Begrepsapparatet er en viktig del av verktøykassa i offentlig sektor, men vi sliter med polysemiske begrep som har ulike betydninger. En opprydding i disse begrepene åpner for større innsikt og økt handlingsrom, skriver Tor Olav Grøtan, seniorforsker ved SINTEF, på Alltinget.
I dagens sikkerhetspolitiske situasjon og klima er «sikkerhet» i mange betydninger satt på dagsordenen, ikke minst gjennom totalforsvarstankegangen. Dette skaper en rekke praktiske utfordringer som også vil ha nytte av meningsfulle teoretiske perspektiver som inspirasjon og grunnlag for å finne gode løsninger.
Etter sprengningen av NordStream rørledningene i Østersjøen i 2022 fikk kombinasjonen av «safety» og «security» – eller sikkerhet og sikring – en skarp økning i oppmerksomhet fra myndighetshold, knyttet til både kritisk infrastruktur og grunnleggende nasjonale funksjoner slik de er definert i Sikkerhetsloven.
Dette innebar også betydelige forskyvninger i etablerte praksiser, og behov for prinsipielle reorienteringer for industrielle aktører og myndigheter. INTERSECT-prosjektet, ledet av NTNU Samfunnsforskning, adresserer dette spesifikt for petroleumsnæringen. I tiden etter denne skjellsettende hendelsen synes utviklingen imidlertid å ha gått til det verre når det gjelder samfunnets samlede responsevne mot et stadig økende trusselbilde.
I februar 2026 peker Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) blant annet på fordekte/hybride trusler og aktiviteter som ikke utgjør en umiddelbar fare, men som skaper både usikkerhet og fremvoksende, latente sårbarheter. Slik aktivitet kan også bidra ytterligere til en metningseffekt i forhold til responsevne. Dette er særlig kritisk når Etterretningstjenesten på samme tidspunkt slår fast at vi står i en vedvarende konfrontasjon.
Trusselbildet skjerpes samtidig på mange plan. Kunstig intelligens (KI) synes å være disruptiv på nær sagt alle samfunnsområder, og på mange måter. KI kan utgjøre en dyp og avansert trussel mot demokratiet i fred, f.eks. gjennom KI-svermer anrettet for å utøve påvirkning på subtile og avanserte måter. Hvis KI også brukes til å erstatte det kunnskapsarbeidet som tradisjonelt utføres i forvaltningen, tuftet på kritisk akademisk tenkning, er konsekvensene uoverskuelige. Teknologigantene synes ikke å ha synderlige betenkeligheter med å la anretningen av slike kunnskapsgrunnlag politiseres gjennom KI.
Les også «Samfunnssikkerhet krever samarbeid – nå mer enn noen gang».
Legg igjen en kommentar